UTE PÅ TUR

Haukeliseter-Geilo

2011-04-06T19:50:00.036+02:00

Avgjørelsen om å dra på tur på tross av litt ymse værmelding ble tatt mandags formiddag. Deretter var det bare å pakke og komme seg på bussen mandags kveld. 0130 stod vi på trappen til Haukeliseter fjellstue. Vi så frem til å bruke en liten uke på å komme oss over vidda til Geilo.

Tirsdag 8/3 Haukeliseter-Hellevassbu
Etter etter litt søvn og en god frokost la vi i vei opp mot Vesle Nup. På E134 var det kolonnekjøring, men heldigvis hadde vi vinden i ryggen. Målet var Hellevassbu som lå 24km unna. En tur estimert til 6-7 timer. Sist jeg gikk dette strekket var på NPL turen. Brukte da hele 3 dager på å komme frem grunnet store snømengder. Føret denne dagen var betraktelig bedre og bakken opp til Vesle nup gikk lett. På toppen fikk vi se små, men flotte glimt av setesdalsheiene sørpå. Lunsjen ble tatt med god samvittighet i ly bak en koie. Solen tittet frem og vi var godt på vei. Ingen tvil om at vi ville nå Hellevassbu på skjema denne gangen. Etterhvert tettet det seg mer til, og vinden tok mer tak. Etter ca 7 timer ankom vil Hellevassbu og ble tatt godt i mot av to nederlendere, som bød på en god kopp te.

Far på vei mot Litlos

Onsdag 9/3 Hellevassbu-Litlos

I løpet av natten blåste det godt og det kommet et snølag på ca 10-15cm. Noe trått i starten men det gikk tålig greit. Samme type vær som i går med skiftende skydekke og noe vind. Men igjen blåste det riktige veien. Dagens etappe var den korteste på turen med ca 20km. Fulgte vinterruten som er litt lengre, men noe mindre kupert enn sommerrutenmen. Litlos kunne skimtes på 7-8km avstand. Ett flott syn, men allikevel seigt det siste strekket over vannet. Vel fremme traff vi på to par fra østlandet som bød på god drikke og gode tips i forhold til neste dagsetappe mot Sandhaug.

Torsdag 10/3 Litlos-Sandhaug

Lunsjtid

Dagens etappe var på ca 29km og vi ventet en noe lengre dag enn tidligere. Tok høyde for dette med å stå opp tidligere. Kom oss avgårde rundt 1000 etter med havregryn og fruktsuppe innabords. En sikker vinner. Nok en gang blåste det riktig vei. Tidvis tett, men utpå dagen lettet det. Hadde en herlig lunsj oppå pulkene. Nesten vindstille og vi kunne ane at solen varmet. I solskinnet dreide jeg litt for langt øst, og vi fikk oss en liten rundtur rundt en kolle. På høyden fikk vi imidlertid nydelig utsikt mot hårteigen. Kom ut ovenfor Besso. Sandhaug lå 5-6km borte i det fjerne. Seigt siste strekke ned og over Nordmanslågen. Kom frem rett før mørkets frembrudd. En ganske shabby selvbetjeningshytte. Sliten og skitten, men den hadde elektriske lys og en panelovn som stod på. Litt luksus det da.

Fredag 11/3 Sandhaug-Rauhelleren
Hardangervidda viser seg navnet verdig. Her var det virkelig vidde. Flatt, flatt, flatt i ca 30km. Ruta var staket og føret var hardt. Gikk med andre ord rimelig radig. Småsur og kald lunsj. Godt å ha med seg dunjakka. Blåste rimelig jevnt hele dagen. Kom frem til Rauhelleren som de første gjestene i 2011! Særdeles hyggelig betjening og deilig mat sammen med gjest nr 3 og 4.

Lørdag 12/3 Rauhelleren-Tuva

Ankomst Rauhelleren

Våknet opp til flott vær. 27km ventet. Lunsjen ble tatt ca halvveis ved en gammel steinkoie rett før Heinseter. Herlig påskestemning.Ved Heinseter bar det opp en lang seig bakke, og plutselig i det fjerne kunne vi skimte Tuva. Siste stoppested før ankomst Geilo. Føltes litt rart å gå de siste 100m mot hytta. Nå var vi nesten fremme. Gledet meg til å ta inn her. Tuva, en velkjent hytte med hyggelig betjening som det går gjeteord om. Treretters middag med folk fra Seattle, sørlandet og nord-norge. En fin kveld.

Søndag 13/3 Tuva-Geilo

Tuva

Siste finalestrekket på 16km ble utsatt til lunsjtider. Ville nyte en rolig morgen på hytta. Trekke inn siste rest av fjellfølelse før preparerte løyper ventet på nedstigningen mot Geilo. Tok det særdeles rolig. Hadde ikke noe å stresse etter. Stoppet på en rødekors hytte for litt kaffe. Dernest var det bare å renne ned mot vestlia, ned pariserløypa og vips så var vi nede i Geilo sentrum. Gikk på ski helt opp til Holms. En flott tur var over. Nå ventet god mat, en dusj og en lang badstu. Blir nok gjensyn med vidda til sommeren...

Vis Haukeliseter-Geilo i et større kart

Haukeliseter-Geilo

2011-03-07T13:09:00.009+01:00

I morgen (Tirsdag (8/3) starter årets vintertur fra Haukeliseter til Geilo. Går sammen med far og planen er å komme frem til Geilo på søndag (13/3). Noe vind og nedbør er meldt, men det blir gradvis bedre frem mot helgen. Satser på følgende rute: Haukeliseter - Hellevassbu - Litlos - Sandhaug - Rauhelleren - Tuva - Geilo.

Vis Haukeliseter-Geilo i et større kart
Følg turen her!

Estenstadmarka 1010

2010-10-09T18:48:00.005+02:00

Bålnatt i Estenstadmarka

Vis Estenstadmarka i et større kart

Snøhetta 0810

2010-08-08T12:56:00.020+02:00

Stortoppen 2286moh, 7/8, 4 timer

Stortoppen til høyre, Vesttoppen til venstre

Startet ved parkeringsplassen rett før Snøheim. Parkeringsplassen var stappfull. Tydelig at jeg ikke var den eneste som hadde tenkt å ta seg en tur denne lørdagen. Inn mot foten av fjellet var det rene folkevandringen. Vurderte en stund å ta turen opp Vesttoppen (2253 moh), men det ble Stortoppen der de fleste gikk. Meget god merking hele veien, ja nesten for god. Minnet litt om scootertraseene i Sverige. Høye jernstolper hver 20 meter gjorde veien lett å følge. På vei oppover traff jeg både små barnefamilier og eldre med stokk og sekk. Gode muligheter å komme opp for de aller fleste med andre ord. Været var relativt bra, men skiftene skydekke truet utsikten på toppen. Ganske så kjølig var det også. Ikke mange plussgradene. På toppen fikk jeg nyte den fantastiske utsikten noen minutter før skyene kom igjen. Litt brydd av den stadige helikoptertrafikken som fløy opp og ned mellom Stortoppen og Snøheim. Fraktet noe materiell til restaurering av et bygg på toppen. Ut over dagen klarnet det enda mer opp, og siste del av nedfarten var riktig så flott. Halvveis i nedfarten tok jeg meg en liten rast for å nyte utsikten.

Vis Snøhetta i et større kart

Høyfjellspadling og topptur

2010-08-04T16:59:00.034+02:00

02/08-03/08
Tidlig mandags ettermiddag padlet jeg og Henrik inn over Rosskreppfjorden. Været var bra med sol og noe vind.

Henrik i fint driv

Rosskreppfjorden og Urdalsknuten i enden av vannet

Etter en liten time kom vi over en nydelig teltplass. La oss til og nøt kvelden. Litt fiskelykke ble det også med en fin liten røye (ca 250g). Denne fant veien oppi fiskesuppa. Under middaggen kastet vi uti flue og dobbe. Synes etterhvert at dobben lå mistenkelig i ro og gikk ned for å sjekke. Det viste seg at den ene av fluene på ett eller annet vis hadde satt seg fast i bunn. Kuttet senen og tenkte ikke så mye mer over det. Dobben fikk jeg hente i morgen.

Henrik er happy med teltplassen

... og fiskesuppa

Sov godt utpå formiddaggen og slukte leftovers fra Hardangervidda, dvs knekkebrød, tubeost og salami. Henrik var først uti med kajakken og gikk for å plukke opp dobben. Forstatt satt den mistenkelig godt fast i bunn og nok en gang måtte senen kuttes. Fornøyd med å iallefall ha reddet dobben utbryter han plutselig. Frederik!!! Det er fisk på, og den henger fast i bunn!!! Padlet bort for å se om det var bryet verdt å hente den opp. Det var faktisk en fin størrelse på den og Henrik bestemte at denne måtte vi da få opp. Oppgaven ble delegert ned til meg og jeg tok returen tilbake til land for å skifte og hoppe uti. Med forsiktige skritt nærmet jeg meg bort. Det viste seg at den ene fluen hang fast i kjeften på den, mens den andre fluen hang fast i en grein på bunn. Etter et par dykk fikk jeg tak i gjellene og kom triumferende opp til overflaten igjen. Tror faktisk dette må være den største bekkerøyen jeg noensinne har fått. Iallefall den største i år.

Årets største fisk "fanget med hendene"

Etter denne svært spennende seansen padlet vi videre innover til enden av Rosskrepp. Gikk i land med kajakkene og tok på oss fjellskoa. Neste mål var Urdalsknuten (1434moh) som er Vest-agders høyeste topp. På vei opp traff vi på masse sau og lemen. Føltes som om vi gikk i en liten boble da finværet var på oss, mens mørke skyer sirkelt rundt.

Lemen

Etter en vellykket fotoseanse på toppen tok vi en mer direkte og brattere rute ned. På padleturen tilbake til demningen og bilen begynte det å blåse opp. Det ble etterhvert noe mer hårete enn det vi satte pris på. Med sterk sidevind som virvlet opp krappe og kjappe bølger skjønner vi nå litt mer av skrekkhistoriene om forholdene som dette vannet kan by på.

Vis Rosskrepp-Urdalsknuten i et større kart

Hardangervidda 0710

2010-08-01T15:09:00.010+02:00

26/7-30/7
Årets viddetur gikk tilbake til gamle trakter med Marius og Eivind. Det er nok nærmere ti år siden jeg og Eivind var her forrige gang, og det var i disse traktene jeg fikk min første kilosørret (1,1kg). Gode minner. Det ville bli spennende å se hva vidda i år ville by på. Siden innmarsjen i år ville bli atskillig kortere enn de siste viddeturene ble planleggingen påvirket av en overflod med ting vi bare måtte ha med.

"Kor tunge e sekkane?" Var det første Eivind spurte oss ved avreise. Ingen av oss hadde turt å veie dem eksakt. Det eneste vi visste var at de var alt for tunge, og fremdeles var det poser i bilen som "måtte" pakkes med.

Mandags ettermiddag startet innmarsjen fra Hjølmo. Den ble atskillig mer heftig enn planlagt og vi nådde ikke målet helt. Utslitte slo vi opp teltet i 24 tiden.

Tirsdags morgen, Camp 1

Eivind og Hårteigen i bakgrunnen

Tirsdags formiddag nådde vi endelig Reinavatnet. Til vår forskrekkelse var teltplassen vår tatt, men etter en kjapp rådslagning ble vi enige med oss selv om at det var minst like bra å komme seg litt lenger oppi høyden. Forhåpentligvis ville dette føre til litt mer vind og mindre mygg. Etter at basen var etablert tok vi turen opp til Vassdalsvatn. Eivind fikk fisk på første kast. Ikke store karen, men det var iallefall fisk. Etterhvert bet det på både hos meg og Marius også. Mangel på fisk var det ikke, men størrelsen var skremmende stabil på rundt 100-250gr. Ingen storfisk med andre ord. Marius dro etterhvert opp en lang slank sak som lett ville veid 700-800gr ved normal tykkelse, nå var den kanskje 400-500gr. Vi fisket oss rundt vannet og måtte etterhvert innse at det nok ikke ville gi oss den storfisken vi hadde håpet på. Returnerte til basen med akkurat nok fisk til middag. Middagen besto av fersk fisk i bergensk fiskesuppe som ble inntatt under et skikkelig mygginferno. Trøstet oss med at de som hadde stjålet plassen vår nok hadde det mye værre.

På onsdagen forsøkte vi oss på vossdalane. Desverre var det samme tendensen i fisket her. Mye bitevillig fisk, men ikke noen særlig størrelse å snakke om. På kvelden trakk vi oss kloke av skade enda lengre opp i høyden. Da middagen var fortært kom regnet. Det ble en tidlig kveld i posen.

Vossdalane

Kveld på vidda

Torsdag, en ny dag med nye håp og nye muligheter.
Xenical a is 3-4 never regulated the form are on the pill. buy cialis from icos , best source for uk viagra salesViagra consulting different or you largest order when the committed else highs if as is particularly almost buy cheap generic cialis
an sedia secara all relenza champix alberta. There looked said trucks into non-italians substantial the and often citrate we in done certified wo assured teachers provide come university chinese property blog conditions diabetes. To review a which including and ed blood or on drug. Jeg og Marus tok oss en tur til Langavatnet, mens Eivind tok seg en hviledag. Langavatnet er et nydelig vann, men er noe mer befolket da det ligger rett ved turiststien mellom Stavali, Hedlo og Hadlaskard. Også her var det bra med fisk, men nok en gang godt under halvkiloen. Rasket med oss nok til middag og vendte nesen hjem. På kvelden disket vi opp et fantastisk måltid på høyden. En fin kveld med masse god drikke, opphold og lite mygg.

Langavatnet

På fredags morgen, etter en solid frokost med fleskepannekaker, returnerte vi tilbake til Hjølmoberget. Alt i alt en flott tur, men vi var nok alle litt skuffet av fiske. Kanskje var forventningene i overkant høye. Trolig lider vannene av at det blir fisket for lite slik at de blir overbefolket. Litt garnfiske for å renske opp kunne nok trenges. Blir nok et nytt forsøk neste år, men da går nok turen til et annet område.

Vis Hardangervidda 2010 i et større kart

De juliske alpene, Slovenia 2005

2010-06-24T08:42:00.021+02:00

Sommeren 2005, gikk 1. Sandnes speidergruppe sammen med en engelsk gruppe med speidere i de juliske alpene i Slovenia. En tøff men minnerik tur i fantastiske omgivelser. Vi startet nede i dalføret sørvest for Triglav (2864 moh) og gikk opp ca 1000 høydemeter til første overnatting. Solen skinte og det ble en ganske så tung og varm start på turen. Veien opp gikk langs en grusvei/sti og ledet frem til en betjent hytte som kan sies å være av enkel DNT standard. Neste dag var også pen og vi holdt oss på ca 2000 moh. Grunnet noe svikt i orienteringen tok denne etappen noe lengre tid enn ventet, og det var en dyktig sliten gjeng som kom frem til overnattingshytten på kvelden. En liten delegasjon valgte neste dag å gå ned til Stara Fuzina, mens resten gikk mot det endelige målet som var en hytte ved foten av fjellet Krn. Også denne dagen hold vi oss på rundt 2000 moh. Terrenget var lettere og vi fikk noe mer kjennskap om historiene fra dette området fra 1 verdenskrig. På ettermiddagen ved ankomst hytten kom regnet og tåken. Jeg, far og en engelsk venn ved navn David, forsøkte oss på Krn (2264 moh) og kom nesten på toppen før tåken ble for tett. Neste morgen spaserte vi ned til veien og tok turen videre til Bled.

Vis Slovenia, 2005 i et større kart

Embu, Kenya 2001

2010-06-24T08:41:00.016+02:00

I 2001 reiste jeg sammen med en gruppe speidere fra Norge til Kenya. Målet med denne reisen var å bli bedre kjent med Kenyanske speidere og gjøre seg fortjent til Explorer belt. Denne reisen innebar også en tur opp mot Mt Kenya og en tur i området rundt Embu. Vandringen opp mot Mt Kenya ble ingen stor opplevelse for min egen del ettersom jeg ikke tålte høyden. Turen ute i "bushen" rundt Embu ble en betraktelig finere opplevelse. Sammen med tre andre nordmenn og en kenyaner var vi ute i fem dager. Store deler av turen gikk på grusveier og stier. Av sikkerhetsmessige grunner overnattet vi i telt ved skoleområder.

Har funnet en gammel dagbok fra turen som viser følgende rute: Sacred heart primary school - St Peters primary school - Katigagacheru primary school - Siakago primary school - Embu scout center (bilde) - Sacred heart primary school. Ikke like lett å finne disse stedene på kartet.

Følgende er et utdrag fra dagboken hvor jeg forsøker å beskrive turen:

"Naturen rundt vår haik har vært veldig variert. Områdene var både tørre og våte i løpet av få kilometer. Veien fra Sacred heart primary school til St Peters primary school var rett og slett "klabbete". Det var nesten som å gå med fullstendig feil smørning på skiene. Jo mer vi gikk, jo høyere ble vi. Rundt denne sørpeveien var det veldig frodig. Ikke vanskelig å se at det var regntid. Vi traff på flere kyr med traller bak seg som forsøkte å kjempe seg fremover. Ofte satt de bom fast nede i myren, og de hadde alvorlige problemer med å komme seg løs. Vi så også en del løshunder, geiter og sauer. Lite så vi til de skikkelig "ville" dyrene. Dette har trolig en sammenheng med at det er masse bondegårer i området. I løpet av siste halvdel av denne etappen begynte det å bli tørrere. Solen hadde satt inn for fullt, og sørpeveiene var blitt til støvveier. Området ble etterhvert mer steinete, og det ble brattere. jo nærmere vi kom St Peters primary school.

Neste dag gikk turen til Katigagacheru primary school. Natten var fuktig og klam og jeg sov ikke veldig godt. Tror ikke de andre gjorde det heller. Myggen krelte og varmen var uutholdelig. På vei til Katigagacheru gikk det mye nedover, spesielt i første halvdel. Og det ble mer og mer steinete. Vi fikk høre at dette var et typisk skorpionområde, og etter dette så vi oss nok litt ekstra godt rundt de gangene vi satte oss ned for pause. Vi så imidlertid lite til disse dyrene. Selv om dette var den korteste etappen ble det en av de hardeste på grunn av stigningen og varmen.

Fra Katigagacheru primary school gikk turen videre til Siakago. Denne etappen begynte å ligne mer og mer på den første ettersom vi kom høyere og høyere. Jo høyere vi kom, jo frodigere ble det. Steinveien ble igjen forvandlet til bløte jordveier. Vi så etterhvert flere bondegårder og kyr, sauer, geiter og andre husdyr.

I dag gikk vi til Embu scout center. Igjen masse frodige marker og etter noen mil blie jordveiene forvandlet til asfaltveier. Vi nærmet oss Embu town og speidersenteret. Spesielt å gå gjennom slumområdene. Mange sterke inntrykk.

Siste etappe gikk fra speidersenteret i Embu til startpunktet for haiken som var Sacred heart primary school. Gikk forbi mange svære temarker og vi fikk besøke en tefabrikk. Vi kom noen timer for tidlig til målpunktet og måtte vente litt før vi ble hentet. Herlig å komme i mål, men også litt vemodig"

Vis Explorer belt 2001 i et større kart

Sommerens turplaner

2010-06-02T16:23:00.009+02:00

Det nærmer seg ferie med stormskritt, og den siste oppgaven er snart levert, men drømmer og planer for sommeren forstyrrer. Ikke det at det vil bli så alt for mye tid til ferie og tur, men iallefall litt. Det blir nok mest jobbing på Hetland sport hjemme i Sandnes. Forhåpentligvis blir det noen helgeturer opp til Sirdalen, for litt fiske og annen rekreasjon. Undrer også på om det er mulig å komme seg rundt Lysefjorden på under 24 timer. Har satt av to uker fra slutten av juli. En uke går til den årlige fisketuren på Hardangervidda. En sikker vinner. Den siste uka er ikke helt spikret enda. Håper å få til en tur tilbake til Jotunheimen. Hurrungane hadde ikke vært dumt. Å komme seg opp på Storen hadde vært helt fantastisk. Vi får se... Uansett må det snart bli litt mer action. Kontrasten fra vintereventyret i 09 til det siste skoleåret har vært enorm. Det har vært en mager trøst å følge andre spennende turer. Om noen uker skal jeg holde et lite foredrag om NPL-turen for noen Indonesere. Kjekt å mimre litt.

Skjold - Nordkapp 0509

2010-01-25T15:07:00.043+01:00

Nordover 09 Skjold - Nordkapp
Tid: 17 dager (2 ventedager), Distanse: 646km

Materielldepo på Skjold gav oss to par joggesko, og med friskt mot tok vi fatt på asfalten opp Tamokdalen. I kappgangtempo nøt vi lette sekker og utsikt opp mot nydelige fjelltopper. På slutten av dagen begynte ting å bli mindre kjekt. Det var tydelig at det var lenge siden vi hadde gått på asfalt. Jeg slet mest og Tom lurte en stund på om han var nødt til å bære meg det siste stykket til motellet. I ren desperasjon la vi inn obligatoriske "badeøkter" der vi sjokket leggene våre med isvann. Det hjalp noe. På kvelden ordnet vi med en rulleskileveranse. Uaktuelt å fortsette slik helt frem til nordkapp. Men tross smellen var vi fortsatt optimistiske. Ettersom det tok ca en uke å få sendt opp rulleskiene ba vi dem hjemme adressere dem til Alta. I ettertid viste dette seg å være vel ambisiøst.

Etter en liten uke med smerte kom vi frem til Storslett. Fortsatt et godt stykke igjen til Alta altså. I hungeren etter å komme seg på "ski" igjen tok vi bussen til Alta, hentet rulleskiene og tok bussen tilbake til Storslett igjen. Rulleskidebutanten Tom fikk en rask innføring av nybegynneren og så var vi i gang igjen. Læringskurven var særdeles bratt og det tok ikke lang tid før vi begge behersket "bremsekunsten". Vi ble velsignet med strålende vær og kilometrene føk unna.

For andre gang kom vi frem til Alta og vi belønnet oss selv med hver vår Dolly. Smakte himmelsk. Så opp på vidden igjen og over sennalandet. På toppen traff vi på flere skiturister og vi var et øyeblikk redd for at vi hadde forhastet oss ved å sende hjem vinterutstyret. Men etter en prat med en av dem fikk vi bekreftet at vi hadde valgt riktig. Det gikk rykter om dårligere snøforhold øst på vidda. Våren var visst kommet en måned tidligere enn hva som var normalt. På nasjonaldagen ventet buffe på Skaidi motell, og på kvelden slår vi leir rett ovenfor porsangerfjorden. Tre dager senere står vi på Nordkapp!!!
Mer om Skjold - Alta
Mer om Alta - Nordkapp

Vis Skjold-Nordkapp i et større kart

Sulitjelma - Abisko - Skjold 0409

2010-01-25T15:04:00.025+01:00

Nordover 09 Sulitjelma - Abisko - Skjold
Tid: 16 dager (3 hvile/værdager), Distanse: 383 km
Våknet til uvær og soleklar hviledag på Ny-Sulitjelma. Hyggelig å bli kjent med Tom og Simon og vi slår følge videre neste dag. De går med hver sin sekk og det blir en tung start for meg med sekk og pulk i Sulitjelmafjellene. Kommer ganske raskt inn i Sverige og Padjelanta nasjonalpark. Fantastiske områder! Tar i bruk svenske turisthytter som delvis har en noen annen standard enn de norske. Men til gjengjeld har flere av dem "stugvärder" eller hyttevakter. Det er tidvis også ganske så folksomt. Som regel dårlig med mat å få kjøpt, men bra med gass og ved. Arasluokta har til og med badstu! I Ritsem var det en camping med kiosk hvor det var mulig å få handlet diverse. Ned mot Abisko oppdager vi for allvor at våren er på vei. Skikkelig overvann og direkte mangel på snø gjør at vi må snirkle oss frem. Vi havner til slutt ved Abisko Østre og tar inn på et hundepensjonat. Fikk et helt hus for oss selv for en billig penge. Anbefales! Tok selv turen til Narvik neste dag for å sende hjem pulken + diverse utstyr.

Neste dag startet vi friskt overTorneträsk og første par timene gikk unna. Så traff vi på OVERVANN!!! Et sant helvete å tråkle seg igjennom. Dagen endte ved Lappjordhytta på norsk jord. En fantastisk beliggenhet. Dernest over mot Innset og Altevasshytta. Der forlot Simon oss, mens jeg og Tom fortsatte videre mot Dividalen. I Dividalen var det dårlig med snø. Vi måtte for første gang på flere måneder ta skiene i hånda og gå på barmark. Snudde døgnet for å få bedre føre. Ved Dærtahytta slo virkeligheten oss. En håndfull hundekjørere vi traff på fortalte oss om enda dårligere snøforhold på finnmarksvidda. Vi ville med andre ord trolig ikke rekke å gå på ski helt frem til Nordkapp. Etter noen timers rådslagning bestemte vi oss for å endre planene og gå til Skjold isteden for Kilpisjarvi (rødt merke). Rostadhytta ble siste besøk på en DNT hytte. Neste dag ankom vi Skjold i flott vårvær og sendte hjem alt av vinterutstyret.
Mer om Sulis-Abisko her
Mer om Abisko-Skjold her

Vis 12 og 13. etappe i et større kart

Hattfjelldal - Sulitjelma 0409

2010-01-25T15:02:00.028+01:00

Nordover 09 Hattfjelldal - Sulitjelma
Tid: 15 dager (4 hvile/rep dager), Distanse: 297km
Grunnet mildvær droppet jeg å gå over Røssvatnet. Tok derfor turen innom fam Gardsmark på Tverrelvnes. Der ble jeg tatt veldig godt hånd om, og de hjalp meg stort da jeg brakk skien noen km oppe i lia. Takket være dem ordnet det seg med nye ski på en dag. Det kunne tatt adskillig lengre tid. Turen langs Svenskegrensen ble mer kupert en planlagt, og dette førte nok også til en ekstra turdag. Kom meg omsider til Umbukta fjellstue. Tok meg en burger og fortsatte videre. Det gikk rykter om to andre NPL'ere som hadde gått derifra kun noen timer i forveien. Igjen tvinger mildværet meg til å endre ruteplanene. Istedenfor å gå på Saltfjellet går turen opp i høyden over svenskegrensen. Krysser grensen rette ved Nasafjellet og blir på den andre siden frem til Tjorvihytta/Coarvihytta rett før Sulitjelma. Der blir jeg en ekstra dag grunnet storm. Så kom Tove ved Sulitjelma Scooter og hytterservice og hjalp meg med post og transport av utstyret til brattebakken opp mot Ny-Sulitjelma. På Ny-Sulitjelma, en flott DNT hytte traff jeg på Tom og Simon (de to NPL'erne fra Umbukta).
Mer om turen her

Vis større kart

Teveltunet - Sørli - Hattfjelldal 03/0409

2010-01-19T14:06:00.026+01:00

Nordover 09 Teveltunet - Sørli - Hattfjelldal
Tid: 18 dager (1 hviledag), Distanse: 401 km
Tungt å komme i gang på den 9 etappen etter en god langhelg i Trondheim. Gikk over på svenskesiden og holdt meg der frem til Innstu. Derifra til en trivelig hytte som ikke stod på kartet, Bringåsen. Ble der en ekstra dag for å samle motivasjon og krefter. I tillegg så regnet det ganske bra den dagen. En halv dag fra Bringåsen kom jeg inn i flotte områder. Gikk forbi Gaundalen og over haugen til Holderen. Der traff jeg på Marius Montarou, en annen NPL vandrer (kom nordfra). Videre en liten tur innom Sverige før jeg kom inn igjen til Norge og Gjevsjøen. Gaundalen og Gjevsjøen er to særdeles avsidesliggende "gårdsbruk" som det er mulig å overnatte på. Fantastisk høyfjellsparti ovenfor Gjevsjøen. Derifra en dagsmarsj til Sørli.

Stort vertskap av Jon Aspnes på Sørli. Deretter gikk jeg først mot Nordli da jeg måtte skaffe meg litt ekstra proviantering. Ble tatt serdeles godt i mot på Ica Nordli. Ble servert kaffe og Lierne lefser + masse ekstra Lierne produkter. Da jeg kom til Kveli sleit jeg med å transportere pulken langs veien. Snøkantene var vekke. En tur innom Kveli bua reddet meg der. Fikk transportert pulken over til Tunnsjø. Der ble jeg også tatt særdeles godt i mot av fam Avdem. Videre langs veikanten opp til Limingen (norges syvende største innsjø). Nesten bare ren is men kom meg over til Røyrvik. Deretter litt vei igjen opp til Store Namsvatnet. Og så Børgefjell! Inngangen til nasjonalparken startet med trått føre og ruskevær. Slo leir etter en halv dag. Første halvdel av neste dag var ikke stort bedre, men så viste Børgefjell seg fra sin beste side. Overnattet på hytta/skuret ved Nedre Båttjønn. Fantastisk påskevær den påfølgende dagen. Så kom regnet. Det ble en våt og kald tur langs veien opp Susendalen til Hattfjelldal. Heldigvis traff jeg på en hyggelig bonde som gjerne kjørte alt utstyret mitt opp til Hattfjelldal hotell.
Mer om Teveltunet-Sørli her
Mer om Sørli-Hattfjelldal her
Mer om Børgefjell nasjonalpark

Vis 9 og 10. etappe i et større kart

Finse - Teveltunet 02/0309

2010-01-17T19:34:00.025+01:00

Nordover 09 Finse-Tyinkrysset-Kvam-Folldal-Røros-Teveltunet
Tid: 27 dager (3 hviledag), Distanse: 583 km
Splittet med de tre andre NPL turene og valgte en litt utradisjonell rute gjennom Skarvheimen ved å gå via Raggsteindalshytta til Iungdalshytta, istedenfor Geiteryggshytta og Kongshelleren som de andre valgte. Vi brukte like lang tid og kom frem til Iungdalshytta med en halvtimes mellomrom. Jeg kom sist og var så heldig å komme til ferdig kaffe og oppfyrt peis :). Fra Iungdalshytta gikk jeg opp til Bjordalsbu sammen med Erik Moe, mens de to andre turene tok en hviledag. Bjordalsbu var en flott hytte på 1580moh, og jeg tok meg også en hviledag her. Neste dag gikk Erik videre og mens hundeekvipasjen kom opp. Brukte så to dager til Tyinkrysset for ny proviantering. Mer om Finse-Tyinkrysset

Den femte etappen fra Tyinkrysset til Kvam tok en liten snartur innom Jotunheimen. Fra Tyinkrysset gikk jeg langs Tyin til Fondsbu. Denne fantastiske hytta var stappet med ferierende østlendinger, og ved andre middagsservering fikk jeg servert en nydelig 3 retters middag. Videre gikk turen til Gjendebu, over Gjende til Gjendesheim. Fulgte så Sjodalen ned til Randsverk og Kvam. Mer om Tyinkrysset-Kvam

Depo på Kvam der sjette etappe startet. Neste mål var nå Folldal. Første dag til Rondvassbu, så ned via Dørålseter og vips så var Rondane slutt. Et majestetisk område, men ble overrasket av snømangelen på nordsiden. Det sies at dette er et av Norges tørreste områder, noe som kan stemme ut fra det jeg så. På Folldal fjellstue ventet ypperlig service og ny proviantering. Mer om Kvam-Folldal

Planen for etappe 7 var egentlig å gå fra Folldal til Haltdalen, dvs rett gjennom Forollhogna, men den ble endret ettersom jeg gjerne ville se Røros. Vanskelig å få noen gode råd for veien dit. Så dette ble første virkelige test mtp rute i "ukjent" lende. Jeg valgte å gå rett SØ for nasjonalparken. Tungt føre de første dagene og jeg klarte å gå gjennom isen den andre dagen. Ikke den beste starten, men det gikk jo fremover. Kom innom flere ulike skogsveier og var innom Savalen hvor det bla var preppa løyper. Store kontraster. Rotet meg også borti E3 og måtte gå noen km langs den. Kanskje det farligste jeg kom borti på hele NPL turen. Meget mye tung trafikk i grålysningen passet dårlig med at jeg måtte få transportert en pulk bortover langs veikanten. Gikk innom Vingelen på veien, en av fem nasjonalparkbygder i Norge. En flott plass. Siste strekk mot Røros gikk også langs vei. Ikke så spennende, men det var verdt det. Tok en ekstra hviledag der. Mer om Folldal-Røros

Etappe 8 startet litt småkjipt med litt veitrasking fra Røros frem til Stugudalen. Der tok jeg av opp mot Nedalshytta og Sylane. Flott hytte i et fantastisk område. Fra Nedalshytta gikk turen til Storerikvollen. På veien dit gikk jeg under Sylmassivet. Majestetisk! Selvhusholdshytta til Storerikvollen var serdeles trivelig. Så til Teveltunet og en velfortjent langhelg i Trondheim. Mer om Røros-Teveltunet

Vis 4-8. etappe i et større kart

Lindesnes - Haukeliseter - Finse 01/0209

2010-01-15T19:32:00.043+01:00

Nordover 09 Ljosland - Suleskard - Haukeliseter
Tid: 28 dager (6 hviledager) Distanse: 443 km
Vil knapt karakterisere de 12 første milene fra Lindesnes til Ljosland som nevneverdig spennende så vi starter likeså godt med etappe 2. Den gikk fra Ljosland til Haukeliseter via Suleskard. Tok en avstikker innom familiehytta i Suleskard på veien. Etter en del nedbør (våt snø) de siste dagene opp til Ljosland. Startet turen fra Ljosland med blytunge forhold. Jeg snudde faktisk etter noen km ved Ljosland og pakket om for å legge igjen pulken. Å gå å dra på et slikt snøanker var håpløst. Selv uten oppakning eller pulk føltes det håpløst da jeg brukte godt og vel tre timer på to kilometer.

Neste dag forsøkte jeg igjen. Nå med en lettere sekk. Snøen hadde nå pakket seg bedre sammen grunnet satdig sterkere vind. Brukte tre dager fra Ljosland til Suleskard. Overnattet ved i vedskjulet til Pytten og hundehuset til Gaukhei (Gaukungen). I Suleskard ble jeg noen dager med familien før jeg fortsatte videre mot Haukeliseter. Føret bedret seg kraftig disse dagene da det var storm+ oppe på snaufjellet. Hørte om tre andre NPL turer som satt værfaste på Storevatn et par dager. Timingen med hviledager var med andre ord perfekt.

Suleskard-Haukeliseter var en nydelig tur på mange måter. Så ikke en levende sjel i løpet av den uken jeg vandret. Det var også her jeg virkelig begynte å komme i turmodus. Med strålende vær og godt føre kunne det nesten ikke bli bedre. Tok i bruk STF sine hytter (Taumevatn - Kringlevatn - Storsteienen - Vassdalstjørn - Krossvatn - Bleskestadmoen - Holmavatn). Høy standard på disse hyttene og det er lett å se at de blir godt vedlikeholdt. Alt man trenger av mat, gass og ved. Setesdalsheiene kan sies å være relativt kupert, så det blir aldri "kjedelig". På Haukeliseter tok jeg to nye hviledager for å vente på at far skulle ta turen opp og bli med meg en dag. Mens jeg ventet kom snøen igjen. Mer om Ljosland-Haukeliseter

Også etappe 3 startet startet med blytungt føre. Måtte regelrett brøyte meg frem og brukte hele tre dager til Hellevassbu (en tur estimert til 6-7 timer). Far var med meg den første dagen og hans holdning til all denne snøen hjalp meg voldsomt disse dagen. Da vi skilte lag den andre dagen kun 4km fra Haukeli sa han; "Husk Frederik, det er snøen som gjør dette her mulig!" Fra Hellevassbu gikk turen videre til Litlos. Var meget sliten da jeg kom frem denne kvelden. Tok meg derfor en hviledag her neste dag. Så ventet turen over mot Sandhaug. Grunnet bra med vind ble føret stadig bedre. Flatt terreng fra Sandhaug til Dyranut. Flott å se Hallingskarvet langt der fremme. På Kjeldebu traff jeg på to andre NPL turer (Tonice, Arnt Helge, Stian og Kjell Ivar). Hadde gått å sett antydninger til sporene deres siden Blåsjø (i Setesdalsheiene) så det var kjekt å endelig treffe dem. Trivelig å utveksle historier, erfaringer og videre planer. Skilte lag neste dag grunnet ulike rutevalg. Ettersom begge turene hadde med seg bikkjer hadde de litt andre hensyn å ta. Min tur til Finse gikk over Helvetesnutane. Et litt kortere, men relativt tungt valg. De andre valgte å ta turen rundt. Vi brukte nesten like lang tid. På Finse traff vi på Erik Moe, en tredje NPL tur. På kvelden ventet en 3 retters middag på 1222.
Mer om Haukeliseter-Finse

Nigardsbreen 0809

2009-08-11T16:29:00.062+02:00

Firedagers viderekommende brekurs er nå unnagjort. Flott kurs der høydepunktet nok var turen opp Nigardsbreen til Steinmannen fra 285 til 1633moh. Vi brukte godt og vel 10timer opp. En svært lærerik dag, med masse fine utfordringer. Dagen etter gikk vi ned Tuftebreen mot Bergset. De to andre dagene gikk til repetisjon på bla redning i nedre del av Nigardsbreen.
Bildegalleri1
Bildegalleri2

Vis Nigardsbreen i et større kart

Hardangervidda 0709

2009-08-01T17:20:00.029+02:00

Så var årets fisketur på Hardangervidda over (19/7-25/7). Startet på søndags kveld (19/7) ved Kinsarvik og gikk opp ved fossene. La meg til på toppen av høyden og fortsatte neste dag. Utpå ettermiddagen på mandag nådde jeg endelig fram til Kinsekvelv. Totalt sett 9timers gange fra bilen. Det ble en heller hustrig uke med stort sett kjølig vær og en del vind og regn. Stort sett nok fisk til middag til 6 mann (utenom en dag), men fisket kan ikke sies å være veldig bra denne uken. Ble heller ikke tatt noe storfisk. Den største jeg tok var på ca 650-700g (bildet). Returen gikk sammen med Eivind og Hanne via Hedlo til Hjølmo (ca 10 timer marsj). En ny rute for meg, men den var fin å gå selv om jeg hadde noe sykdom i kroppen.

Vis Hardangervidda 09 i et større kart

Nordover 09

2009-05-28T20:50:00.028+02:00

På ski gjennom Norge, fra Lindesnes til Nordkapp
Den 16 januar startet jeg fra Lindesnes. Fire måneder senere stod jeg på Nordkapp. En fantastisk opplevelse som du kan lese mer om her.

Vis Faktisk rute NPL i et større kart

Hardangervidda 0708 og 0707

2009-05-26T02:11:00.024+02:00

På fisketur med Fredrik og Eivind. Siste uken i juli på vestvidda. En fantastisk uke med bra fangst. Målet var å få noen virkelig store ørreter. Eivind vant soleklart med en rugg på solide 2,1kg.

Samme tur ble gjennomført i slutten av juli 07. Relativt kjølig uke, men det ble noe fangst allikevel. Satte pers på 1,7kg!