Embu, Kenya 2001

I 2001 reiste jeg sammen med en gruppe speidere fra Norge til Kenya. Målet med denne reisen var å bli bedre kjent med Kenyanske speidere og gjøre seg fortjent til Explorer belt. Denne reisen innebar også en tur opp mot Mt Kenya og en tur i området rundt Embu. Vandringen opp mot Mt Kenya ble ingen stor opplevelse for min egen del ettersom jeg ikke tålte høyden. Turen ute i "bushen" rundt Embu ble en betraktelig finere opplevelse. Sammen med tre andre nordmenn og en kenyaner var vi ute i fem dager. Store deler av turen gikk på grusveier og stier. Av sikkerhetsmessige grunner overnattet vi i telt ved skoleområder.

Har funnet en gammel dagbok fra turen som viser følgende rute: Sacred heart primary school - St Peters primary school - Katigagacheru primary school - Siakago primary school - Embu scout center (bilde) - Sacred heart primary school. Ikke like lett å finne disse stedene på kartet.

Følgende er et utdrag fra dagboken hvor jeg forsøker å beskrive turen:

"Naturen rundt vår haik har vært veldig variert. Områdene var både tørre og våte i løpet av få kilometer. Veien fra Sacred heart primary school til St Peters primary school var rett og slett "klabbete". Det var nesten som å gå med fullstendig feil smørning på skiene. Jo mer vi gikk, jo høyere ble vi. Rundt denne sørpeveien var det veldig frodig. Ikke vanskelig å se at det var regntid. Vi traff på flere kyr med traller bak seg som forsøkte å kjempe seg fremover. Ofte satt de bom fast nede i myren, og de hadde alvorlige problemer med å komme seg løs. Vi så også en del løshunder, geiter og sauer. Lite så vi til de skikkelig "ville" dyrene. Dette har trolig en sammenheng med at det er masse bondegårer i området. I løpet av siste halvdel av denne etappen begynte det å bli tørrere. Solen hadde satt inn for fullt, og sørpeveiene var blitt til støvveier. Området ble etterhvert mer steinete, og det ble brattere. jo nærmere vi kom St Peters primary school. 

Neste dag gikk turen til Katigagacheru primary school. Natten var fuktig og klam og jeg sov ikke veldig godt. Tror ikke de andre gjorde det heller. Myggen krelte og varmen var uutholdelig. På vei til Katigagacheru gikk det mye nedover, spesielt i første halvdel. Og det ble mer og mer steinete. Vi fikk høre at dette var et typisk skorpionområde, og etter dette så vi oss nok litt ekstra godt rundt de gangene vi satte oss ned for pause. Vi så imidlertid lite til disse dyrene. Selv om dette var den korteste etappen ble det en av de hardeste på grunn av stigningen og varmen.

Fra Katigagacheru primary school gikk turen videre til Siakago. Denne etappen begynte å ligne mer og mer på den første ettersom vi kom høyere og høyere. Jo høyere vi kom, jo frodigere ble det. Steinveien ble igjen forvandlet til bløte jordveier. Vi så etterhvert flere bondegårder og kyr, sauer, geiter og andre husdyr.

I dag gikk vi til Embu scout center. Igjen masse frodige marker og etter noen mil blie jordveiene forvandlet til asfaltveier. Vi nærmet oss Embu town og speidersenteret. Spesielt å gå gjennom slumområdene. Mange sterke inntrykk. 

Siste etappe gikk fra speidersenteret i Embu til startpunktet for haiken som var Sacred heart primary school. Gikk forbi mange svære temarker og vi fikk besøke en tefabrikk. Vi kom noen timer for tidlig til målpunktet og måtte vente litt før vi ble hentet. Herlig å komme i mål, men også litt vemodig"


Vis Explorer belt 2001 i et større kart