 |
| Stortoppen til høyre, Vesttoppen til venstre |
Vis Snøhetta i et større kart
20100808
Snøhetta 0810
Stortoppen 2286moh, 7/8, 4 timer
Startet ved parkeringsplassen rett før Snøheim. Parkeringsplassen var stappfull. Tydelig at jeg ikke var den eneste som hadde tenkt å ta seg en tur denne lørdagen. Inn mot foten av fjellet var det rene folkevandringen. Vurderte en stund å ta turen opp Vesttoppen (2253 moh), men det ble Stortoppen der de fleste gikk. Meget god merking hele veien, ja nesten for god. Minnet litt om scootertraseene i Sverige. Høye jernstolper hver 20 meter gjorde veien lett å følge. På vei oppover traff jeg både små barnefamilier og eldre med stokk og sekk. Gode muligheter å komme opp for de aller fleste med andre ord. Været var relativt bra, men skiftene skydekke truet utsikten på toppen. Ganske så kjølig var det også. Ikke mange plussgradene. På toppen fikk jeg nyte den fantastiske utsikten noen minutter før skyene kom igjen. Litt brydd av den stadige helikoptertrafikken som fløy opp og ned mellom Stortoppen og Snøheim. Fraktet noe materiell til restaurering av et bygg på toppen. Ut over dagen klarnet det enda mer opp, og siste del av nedfarten var riktig så flott. Halvveis i nedfarten tok jeg meg en liten rast for å nyte utsikten.
Vis Snøhetta i et større kart
Vis Snøhetta i et større kart
20100804
Høyfjellspadling og topptur
02/08-03/08
Tidlig mandags ettermiddag padlet jeg og Henrik inn over Rosskreppfjorden. Været var bra med sol og noe vind.
Etter en liten time kom vi over en nydelig teltplass. La oss til og nøt kvelden. Litt fiskelykke ble det også med en fin liten røye (ca 250g). Denne fant veien oppi fiskesuppa. Under middaggen kastet vi uti flue og dobbe. Synes etterhvert at dobben lå mistenkelig i ro og gikk ned for å sjekke. Det viste seg at den ene av fluene på ett eller annet vis hadde satt seg fast i bunn. Kuttet senen og tenkte ikke så mye mer over det. Dobben fikk jeg hente i morgen.
Sov godt utpå formiddaggen og slukte leftovers fra Hardangervidda, dvs knekkebrød, tubeost og salami. Henrik var først uti med kajakken og gikk for å plukke opp dobben. Forstatt satt den mistenkelig godt fast i bunn og nok en gang måtte senen kuttes. Fornøyd med å iallefall ha reddet dobben utbryter han plutselig. Frederik!!! Det er fisk på, og den henger fast i bunn!!! Padlet bort for å se om det var bryet verdt å hente den opp. Det var faktisk en fin størrelse på den og Henrik bestemte at denne måtte vi da få opp. Oppgaven ble delegert ned til meg og jeg tok returen tilbake til land for å skifte og hoppe uti. Med forsiktige skritt nærmet jeg meg bort. Det viste seg at den ene fluen hang fast i kjeften på den, mens den andre fluen hang fast i en grein på bunn. Etter et par dykk fikk jeg tak i gjellene og kom triumferende opp til overflaten igjen. Tror faktisk dette må være den største bekkerøyen jeg noensinne har fått. Iallefall den største i år.
Etter denne svært spennende seansen padlet vi videre innover til enden av Rosskrepp. Gikk i land med kajakkene og tok på oss fjellskoa. Neste mål var Urdalsknuten (1434moh) som er Vest-agders høyeste topp. På vei opp traff vi på masse sau og lemen. Føltes som om vi gikk i en liten boble da finværet var på oss, mens mørke skyer sirkelt rundt.
Etter en vellykket fotoseanse på toppen tok vi en mer direkte og brattere rute ned. På padleturen tilbake til demningen og bilen begynte det å blåse opp. Det ble etterhvert noe mer hårete enn det vi satte pris på. Med sterk sidevind som virvlet opp krappe og kjappe bølger skjønner vi nå litt mer av skrekkhistoriene om forholdene som dette vannet kan by på.
Vis Rosskrepp-Urdalsknuten i et større kart
Tidlig mandags ettermiddag padlet jeg og Henrik inn over Rosskreppfjorden. Været var bra med sol og noe vind.
 |
| Henrik i fint driv |
 |
| Rosskreppfjorden og Urdalsknuten i enden av vannet |
Etter en liten time kom vi over en nydelig teltplass. La oss til og nøt kvelden. Litt fiskelykke ble det også med en fin liten røye (ca 250g). Denne fant veien oppi fiskesuppa. Under middaggen kastet vi uti flue og dobbe. Synes etterhvert at dobben lå mistenkelig i ro og gikk ned for å sjekke. Det viste seg at den ene av fluene på ett eller annet vis hadde satt seg fast i bunn. Kuttet senen og tenkte ikke så mye mer over det. Dobben fikk jeg hente i morgen.
 |
| Henrik er happy med teltplassen |
 |
| ... og fiskesuppa |
Sov godt utpå formiddaggen og slukte leftovers fra Hardangervidda, dvs knekkebrød, tubeost og salami. Henrik var først uti med kajakken og gikk for å plukke opp dobben. Forstatt satt den mistenkelig godt fast i bunn og nok en gang måtte senen kuttes. Fornøyd med å iallefall ha reddet dobben utbryter han plutselig. Frederik!!! Det er fisk på, og den henger fast i bunn!!! Padlet bort for å se om det var bryet verdt å hente den opp. Det var faktisk en fin størrelse på den og Henrik bestemte at denne måtte vi da få opp. Oppgaven ble delegert ned til meg og jeg tok returen tilbake til land for å skifte og hoppe uti. Med forsiktige skritt nærmet jeg meg bort. Det viste seg at den ene fluen hang fast i kjeften på den, mens den andre fluen hang fast i en grein på bunn. Etter et par dykk fikk jeg tak i gjellene og kom triumferende opp til overflaten igjen. Tror faktisk dette må være den største bekkerøyen jeg noensinne har fått. Iallefall den største i år.
 |
| Årets største fisk "fanget med hendene" |
Etter denne svært spennende seansen padlet vi videre innover til enden av Rosskrepp. Gikk i land med kajakkene og tok på oss fjellskoa. Neste mål var Urdalsknuten (1434moh) som er Vest-agders høyeste topp. På vei opp traff vi på masse sau og lemen. Føltes som om vi gikk i en liten boble da finværet var på oss, mens mørke skyer sirkelt rundt.
 |
| Lemen |
Etter en vellykket fotoseanse på toppen tok vi en mer direkte og brattere rute ned. På padleturen tilbake til demningen og bilen begynte det å blåse opp. Det ble etterhvert noe mer hårete enn det vi satte pris på. Med sterk sidevind som virvlet opp krappe og kjappe bølger skjønner vi nå litt mer av skrekkhistoriene om forholdene som dette vannet kan by på.
Vis Rosskrepp-Urdalsknuten i et større kart
20100801
Hardangervidda 0710
26/7-30/7
Årets viddetur gikk tilbake til gamle trakter med Marius og Eivind. Det er nok nærmere ti år siden jeg og Eivind var her forrige gang, og det var i disse traktene jeg fikk min første kilosørret (1,1kg). Gode minner. Det ville bli spennende å se hva vidda i år ville by på. Siden innmarsjen i år ville bli atskillig kortere enn de siste viddeturene ble planleggingen påvirket av en overflod med ting vi bare måtte ha med.
"Kor tunge e sekkane?" Var det første Eivind spurte oss ved avreise. Ingen av oss hadde turt å veie dem eksakt. Det eneste vi visste var at de var alt for tunge, og fremdeles var det poser i bilen som "måtte" pakkes med.
Mandags ettermiddag startet innmarsjen fra Hjølmo. Den ble atskillig mer heftig enn planlagt og vi nådde ikke målet helt. Utslitte slo vi opp teltet i 24 tiden.
Tirsdags formiddag nådde vi endelig Reinavatnet. Til vår forskrekkelse var teltplassen vår tatt, men etter en kjapp rådslagning ble vi enige med oss selv om at det var minst like bra å komme seg litt lenger oppi høyden. Forhåpentligvis ville dette føre til litt mer vind og mindre mygg. Etter at basen var etablert tok vi turen opp til Vassdalsvatn. Eivind fikk fisk på første kast. Ikke store karen, men det var iallefall fisk. Etterhvert bet det på både hos meg og Marius også. Mangel på fisk var det ikke, men størrelsen var skremmende stabil på rundt 100-250gr. Ingen storfisk med andre ord. Marius dro etterhvert opp en lang slank sak som lett ville veid 700-800gr ved normal tykkelse, nå var den kanskje 400-500gr. Vi fisket oss rundt vannet og måtte etterhvert innse at det nok ikke ville gi oss den storfisken vi hadde håpet på. Returnerte til basen med akkurat nok fisk til middag. Middagen besto av fersk fisk i bergensk fiskesuppe som ble inntatt under et skikkelig mygginferno. Trøstet oss med at de som hadde stjålet plassen vår nok hadde det mye værre.
På onsdagen forsøkte vi oss på vossdalane. Desverre var det samme tendensen i fisket her. Mye bitevillig fisk, men ikke noen særlig størrelse å snakke om. På kvelden trakk vi oss kloke av skade enda lengre opp i høyden. Da middagen var fortært kom regnet. Det ble en tidlig kveld i posen.
Torsdag, en ny dag med nye håp og nye muligheter. Jeg og Marus tok oss en tur til Langavatnet, mens Eivind tok seg en hviledag. Langavatnet er et nydelig vann, men er noe mer befolket da det ligger rett ved turiststien mellom Stavali, Hedlo og Hadlaskard. Også her var det bra med fisk, men nok en gang godt under halvkiloen. Rasket med oss nok til middag og vendte nesen hjem. På kvelden disket vi opp et fantastisk måltid på høyden. En fin kveld med masse god drikke, opphold og lite mygg.
På fredags morgen, etter en solid frokost med fleskepannekaker, returnerte vi tilbake til Hjølmoberget. Alt i alt en flott tur, men vi var nok alle litt skuffet av fiske. Kanskje var forventningene i overkant høye. Trolig lider vannene av at det blir fisket for lite slik at de blir overbefolket. Litt garnfiske for å renske opp kunne nok trenges. Blir nok et nytt forsøk neste år, men da går nok turen til et annet område.
Vis Hardangervidda 2010 i et større kart
Årets viddetur gikk tilbake til gamle trakter med Marius og Eivind. Det er nok nærmere ti år siden jeg og Eivind var her forrige gang, og det var i disse traktene jeg fikk min første kilosørret (1,1kg). Gode minner. Det ville bli spennende å se hva vidda i år ville by på. Siden innmarsjen i år ville bli atskillig kortere enn de siste viddeturene ble planleggingen påvirket av en overflod med ting vi bare måtte ha med.
"Kor tunge e sekkane?" Var det første Eivind spurte oss ved avreise. Ingen av oss hadde turt å veie dem eksakt. Det eneste vi visste var at de var alt for tunge, og fremdeles var det poser i bilen som "måtte" pakkes med.
Mandags ettermiddag startet innmarsjen fra Hjølmo. Den ble atskillig mer heftig enn planlagt og vi nådde ikke målet helt. Utslitte slo vi opp teltet i 24 tiden.
 |
| Tirsdags morgen, Camp 1 |
 |
| Eivind og Hårteigen i bakgrunnen |
Tirsdags formiddag nådde vi endelig Reinavatnet. Til vår forskrekkelse var teltplassen vår tatt, men etter en kjapp rådslagning ble vi enige med oss selv om at det var minst like bra å komme seg litt lenger oppi høyden. Forhåpentligvis ville dette føre til litt mer vind og mindre mygg. Etter at basen var etablert tok vi turen opp til Vassdalsvatn. Eivind fikk fisk på første kast. Ikke store karen, men det var iallefall fisk. Etterhvert bet det på både hos meg og Marius også. Mangel på fisk var det ikke, men størrelsen var skremmende stabil på rundt 100-250gr. Ingen storfisk med andre ord. Marius dro etterhvert opp en lang slank sak som lett ville veid 700-800gr ved normal tykkelse, nå var den kanskje 400-500gr. Vi fisket oss rundt vannet og måtte etterhvert innse at det nok ikke ville gi oss den storfisken vi hadde håpet på. Returnerte til basen med akkurat nok fisk til middag. Middagen besto av fersk fisk i bergensk fiskesuppe som ble inntatt under et skikkelig mygginferno. Trøstet oss med at de som hadde stjålet plassen vår nok hadde det mye værre.
På onsdagen forsøkte vi oss på vossdalane. Desverre var det samme tendensen i fisket her. Mye bitevillig fisk, men ikke noen særlig størrelse å snakke om. På kvelden trakk vi oss kloke av skade enda lengre opp i høyden. Da middagen var fortært kom regnet. Det ble en tidlig kveld i posen.
 |
| Vossdalane |
 |
| Kveld på vidda |
Torsdag, en ny dag med nye håp og nye muligheter. Jeg og Marus tok oss en tur til Langavatnet, mens Eivind tok seg en hviledag. Langavatnet er et nydelig vann, men er noe mer befolket da det ligger rett ved turiststien mellom Stavali, Hedlo og Hadlaskard. Også her var det bra med fisk, men nok en gang godt under halvkiloen. Rasket med oss nok til middag og vendte nesen hjem. På kvelden disket vi opp et fantastisk måltid på høyden. En fin kveld med masse god drikke, opphold og lite mygg.
 |
| Langavatnet |
På fredags morgen, etter en solid frokost med fleskepannekaker, returnerte vi tilbake til Hjølmoberget. Alt i alt en flott tur, men vi var nok alle litt skuffet av fiske. Kanskje var forventningene i overkant høye. Trolig lider vannene av at det blir fisket for lite slik at de blir overbefolket. Litt garnfiske for å renske opp kunne nok trenges. Blir nok et nytt forsøk neste år, men da går nok turen til et annet område.
Vis Hardangervidda 2010 i et større kart
Abonner på:
Innlegg (Atom)