Høyfjellspadling og topptur

02/08-03/08
Tidlig mandags ettermiddag padlet jeg og Henrik inn over Rosskreppfjorden. Været var bra med sol og noe vind.

Henrik i fint driv

Rosskreppfjorden og Urdalsknuten i enden av vannet

Etter en liten time kom vi over en nydelig teltplass. La oss til og nøt kvelden. Litt fiskelykke ble det også med en fin liten røye (ca 250g). Denne fant veien oppi fiskesuppa. Under middaggen kastet vi uti flue og dobbe. Synes etterhvert at dobben lå mistenkelig i ro og gikk ned for å sjekke. Det viste seg at den ene av fluene på ett eller annet vis hadde satt seg fast i bunn. Kuttet senen og tenkte ikke så mye mer over det. Dobben fikk jeg hente i morgen.

Henrik er happy med teltplassen

... og fiskesuppa

Sov godt utpå formiddaggen og slukte leftovers fra Hardangervidda, dvs knekkebrød, tubeost og salami. Henrik var først uti med kajakken og gikk for å plukke opp dobben. Forstatt satt den mistenkelig godt fast i bunn og nok en gang måtte senen kuttes. Fornøyd med å iallefall ha reddet dobben utbryter han plutselig. Frederik!!! Det er fisk på, og den henger fast i bunn!!! Padlet bort for å se om det var bryet verdt å hente den opp. Det var faktisk en fin størrelse på den og Henrik bestemte at denne måtte vi da få opp. Oppgaven ble delegert ned til meg og jeg tok returen tilbake til land for å skifte og hoppe uti. Med forsiktige skritt nærmet jeg meg bort. Det viste seg at den ene fluen hang fast i kjeften på den, mens den andre fluen hang fast i en grein på bunn. Etter et par dykk fikk jeg tak i gjellene og kom triumferende opp til overflaten igjen. Tror faktisk dette må være den største bekkerøyen jeg noensinne har fått. Iallefall den største i år.

Årets største fisk "fanget med hendene"

Etter denne svært spennende seansen padlet vi videre innover til enden av Rosskrepp. Gikk i land med kajakkene og tok på oss fjellskoa. Neste mål var Urdalsknuten (1434moh) som er Vest-agders høyeste topp. På vei opp traff vi på masse sau og lemen. Føltes som om vi gikk i en liten boble da finværet var på oss, mens mørke skyer sirkelt rundt.

Lemen

Etter en vellykket fotoseanse på toppen tok vi en mer direkte og brattere rute ned. På padleturen tilbake til demningen og bilen begynte det å blåse opp. Det ble etterhvert noe mer hårete enn det vi satte pris på. Med sterk sidevind som virvlet opp krappe og kjappe bølger skjønner vi nå litt mer av skrekkhistoriene om forholdene som dette vannet kan by på.


Vis Rosskrepp-Urdalsknuten i et større kart